Tekstgjennomgåelser for Palmesøndag, 23. mars 1997
Ved Ragnar Andersen
Jesus ofret alt
Lektietekst: Sak. 9,9f
9 Fryd deg stort, Sions datter! Rop høyt, Jerusalems datter! Se, din konge kommer til deg. Rettferdig er han og full av frelse, fattig og ridende på et esel, på eselhoppens unge fole. 10 Og jeg vil utrydde vognene i Efra'im og hestene i Jerusalem, og alle krigsbuer skal utryddes. Og han skal tale fred til hedningene, og hans herredømme skal nå fra hav til hav og fra elven til jordens ender.
Profeten Sakarja virker etter det babylonske fangenskap. Juda og Jerusalem har fått indre selvstyre under persisk overhøyhet. Men profeten ser ei kommende frelsestid. Teksten er evangelium. Jerusalem ropes til fryd og glede!
Til det kongeløse Jerusalem med tempelberget Sion kommer dets konge. Han er rettferdig. Det vil si at han gjør helt ut fyllest for sitt messianske, kongelige embete, slik Salomo skildrer det i Salme 72 og Jesaja i Jes. 11.
Han er full av frelse. Oversettelsen kan diskuteres. Det hebraiske "nosja" betyr
bokstavelig talt berget eller frelst. Men kan vår frelser Messias selv være frelst?
Ja, i GT tales det om frelse som redning fra nød av mange slag. Og er det ikke en
frelse for Jahves lidende tjener når han blir opphøyet, slik vi leser i Jes. 52,13
-
Messias er fattig. Her er brukt det hebraiske ordet "ani", som betyr fattig eller
elendig (sml. Salme 25,16ff; 69,30; 70,6; 74,21; 86,1ff). Det har samme grunnbetydning
som "anaw", men dette ordet har nok mer nyansen ydmyk, saktmodig (sml. Jes. 61,1),
mens "ani" mer går på de trange kår. Messias' elendighet er rystende beskrevet i
Jes. 52,13 -
Messias kommer i fredelig ærend og baserer seg ikke på jordisk makt, men på ordet. At han rir på eselfolen, symboliserer nok både freden og fattigdommen. Hester er krigsdyr som hører til det forhåndslagrede kavaleriutstyr som skal utryddes både i Efra'im (nordriket) og i Jerusalem (og Juda) (v. 10; sml. Hos. 2,18). Og etter Salomos dager var det temmelig utenkelig at en vanlig konge i Israel ville holde inntog ridende på et esel. Det svarer forsåvidt til det som fortelles fra forrige århundres Egypt at kristne og jøder måtte bruke esler, mens hesten var forbeholdt muhammedanerne. Men vi skal ikke glømme at eselfolen har tilknytning til den gamle profetien i 1Mos. 49,10ff om fredsfyrsten som folkene skal lyde.
Messias forkynner budskapet om fred basert på forsoning. Han taler fred også til
hedningefolka, og de skal inn under hans herredømme. Vers 10 minner om Messias-
Episteltekst: Fil. 2,5-
5 La dette sinn være i dere, som og var i Kristus Jesus, 6 han som da han var i Guds skikkelse, ikke holdt det for et røvet bytte å være Gud lik, 7 men uttømte seg selv og tok en tjeners skikkelse på seg, idet han kom i menneskers liknelse, 8 og da han i sin ferd var funnet som et menneske, fornedret han seg selv, så han ble lydig til døden, ja korsets død. 9 Derfor har også Gud høyt opphøyet ham og gitt ham det navnet som er over alt navn, 10 så at i Jesu navn skal hvert kne bøye seg, deres som er i himmelen og på jorden og under jorden, 11 og hver tunge bekjenne at Jesus Kristus er Herre, til Gud Faders ære.
Avsnittet står i sammenheng med formaningen i v. 1-
V. 6-
Overgangen fra Guds eksistensmåte til tjenerens eksistensmåte uttrykkes ved hjelp av uttrykket "han uttømte seg selv" (gresk: heavton ekenosen, v. 7). Dogmatisk er den såkalte "kenosen" ofte blitt forstått som dette at Kristus som menneske gav avkall på å bruke sine guddommelige egenskaper fullt og helt, men det er ganske klart at Paulus her tenker på at Guds Sønn oppgav den guddommelige eksistensmåten hos Faderen i og med at han kom til verden som menneske for å være Herrens lidende tjener (sml. 2Kor. 8,9).
Det at Guds Sønn ble menneske, er imidlertid ikke i seg selv en del av hans fornedrelse. "Og da han i sin ferd var funnet som et menneske, fornedret han seg selv, så han ble lydig inntil døden, ja korsets død." (V. 8). Guds Sønn ble menneske, og så fornedret han seg. Sann Gud og sant menneske er han også idag som den opphøyede, og det vil han være til evig tid. Hvilken ære for mennesket at Guds evige Sønn har forenet seg med vår natur!
Den største av oss alle fornedret seg og bøyde seg under oss alle da han som offerlammet
bar vår synd og led den mest foraktede forbryterdød på et kors. Men mens han selv
fornedret seg, har Gud høyt opphøyet han og slik vist at den som fornedrer seg selv,
skal opphøyes (sml. Lk 18,14). Mens han selv tok på seg tjenerskikkelsen, har Gud
gitt han navnet Herre. Det er det navnet som er over alt navn, for med dette begrepet
(hebraisk: Adonaj; gresk: Kyrios) gjengav jødene ofte Guds navn Jahve, som på tilsvarende
måte gjerne er oversatt med Herren på norsk. Herre-
Hver tunge skal bekjenne (frivillig eller ufrivillig?) at Jesus er Herre. Her synes å være tale om en allmenn erkjennelse og bekjennelse som er til frelse for dem som i tide erkjenner og bekjenner at Jesus er Herre (sml. Rom. 10,9; 1Kor. 12,3), mens som betyr at de som først kommer til denne erkjennelse og bekjennelse i møte med Kristus som dommer på den ytterste dag, godtar dommen over synd og vantro som rettferdig.
Prekentekst: Jh 12,1-
1 Seks dager før påske kom så Jesus til Betania, hvor Lasarus var, han som Jesus
hadde oppvakt fra de døde. 2 Der holdt de et måltid for ham, og Marta vartet opp,
men Lasarus var en av dem som satt til bords med ham. 3 Maria tok da et pund ekte,
svært kostbar nardus-
9 En stor mengde av jødene fikk da vite at han var der, og de kom, ikke bare på grunn av Jesus, men også for å se Lasarus, som han hadde oppvakt fra de døde. 10 Men yppersteprestene la råd opp om også drepe Lasarus, 11 fordi mange av jødene for hans skyld gikk dit og trodde på Jesus.
12 Dagen etter, da den store folkemengden som var kommet til høytiden, fikk høre at Jesus kom til Jerusalem, 13 tok de palmegrener og gikk ut for å møte ham, og ropte: Hosianna! Velsignet være han som kommer i Herrens navn, Israels konge!
Forteller Johannes om den samme salvingen som Mt 26 / Mk 14? Mt/Mk taler om at salven ble helt ut over Jesu hode mens Jh sier at Maria salvet Jesu føtter. Likheten mellom tekstene er likevel så stor at det er vanskelig å tro at det dreier seg om to forskjellige hendinger, sml. også Jh 11,2.
V. 1-
V. 3. Maria kommer med et pund (rundt 1/3 liter1) dyr nardus-
Den som lik Maria har valgt den gode del, ønsker å stille sitt liv og det en rår
over, til disposisjon for Jesus. Ved sitt (takk-
V. 4-
V. 7f. Jesus forsvarer Maria og taler om sin død (sml. 7,33f; 8,21.28; 10,17f). Samtidig betoner han ansvaret for de fattige uten å gi rom for noen blåøyd tro på sosiale reformer (sml. 5Mos. 15,11).
V. 9-
V. 12f. Mens jødenes ledere søker å få Jesus drept (sml. 11,47ff), går Jesus selv lidelse og død imøte med åpne øyne (sml. 10,17f) og som Messias. Inntoget palmesøndag er en messiansk demonstrasjon. Lenge har Jesus vært svært tilbakeholdende med å tale om at han er Messias. Men overfor disiplene har han gjort klart at det er han. Nå demonstreres det i kode for folket og dets ledere. Så er inntoget et tegn på at han som blir forkastet, dømt og drept få dager etter, er Messias.
Palmegreiner var seierssymboler, slik var det blitt brukt i makkabeertida. Det er
kongejubel som møter Jesus, han er Israels konge (sml. 1,49). Han hylles med ord
fra Ps 118,25f, som er en del av det store hallel (Ps 113-