To oversette poeng?

Ved sokneprest Ragnar Andersen

Både de som vil borttolke den apostoliske læren om homoseksuell omgang, og de som forsvarer denne, synes ofte å overse to poeng ved 1Tim. 1,10. Nemlig at avvisning av slik omgang er en konsekvens av det sjette bud, og at det var nødvendig å undervise om dette blant hedninger, men ikke nødvendig blant jøder som kjente sin "barnelærdom".

I Første Timoteusbrev vender Paulus seg mot vranglærere som forvrenger Moseloven, "idet de vil være lovlærere, enda de verken skjønner det som de sier, eller de ting som de så selvsikkert taler om" (1,7). Mot deres spekulasjoner sier Paulus at loven, som i seg selv er god, må brukes "på lovlig vis". Den dømmer det selvrådige, gudløse og umoralske liv. Eksempler på et slikt liv nevner Paulus i lastekatalogen i v. 9-10. Og her skinner det igjennom at disposisjonen følger gangen i de ti bud. Synder mot budene nevnes i budenes egen rekkefølge. Særlig tydelig viser det seg når en er oppmerksom på at apostelen ikke bare har selve ordlyden i budene for øye, men også konkrete utmyntinger av budene andre steder i Moseloven, som f. eks. i 2Mos. 21 eller 3Mos. 20.

Som syndere i forhold til det sjette bud nevner Paulus "pornoi" og "arsenokoitai", som betyr utuktige og menn som ligger med menn. Mens begrepet utukt kan dekke alle former for brudd på det sjette bud, er homoseksuell  omgang en synd som det var særlig aktuelt å advare mot i en hellenistisk storby som Efesos, der Timoteus var kirkeleder. I brev til menigheter i andre storbyer (Roma og Korint) kommer Paulus også inn på saken, som kjent.

Det sjette bud, som etter sin grunnbetydning forbyr ethvert samleie utenfor et rettmessig ekteskap, forbyr dermed også homoseksuelle samleier. Det er det Paulus her konkret minner om. Ordet "arsenokoitai" er bygd på en sammensetning av arsen, som betyr mannlig, og koite, som betyr seng, og vil altså si menn som ligger med menn. Ordet ser ut til å være en språklig nydannelse på gresk, for med ett ord å benevne menn som ligger hos andre menn slik som menn ligger hos kvinner. Jødene visste ut fra 3Mos. 18,22 og 20,13 at dette er en av de seksuelle synder. Det er derfor ikke å undres over at Jesus i evangeliene ikke nevner saken uttrykkelig.

Men i den gresk-romerske verden var homoseksuelle forhold mer eller mindre akseptert, både forhold mellom voksne menn og unge gutter og forhold mellom jevnaldrende voksne, f. eks. formalisert partnerskap. Når noen mener at det må være bare den første typen, såkalt pederasti, teksten dømmer, så svarer det verken til grunnteksten eller den historiske situasjonen. Det dreier seg generelt om omgang med sitt eget (her mannlige) kjønn (Rom. 1 kommer også inn på homoseksualitet blant kvinner). Det stemmer heller ikke at en i antikken var ukjent med at noen kunne ha en dypt forankret homoseksuell legning. Både Platon og Aristoteles tenkte at det kunne være medfødt. Paulus måtte, som hedningenes apostel, undervise om at det å leve ut en slik legning er i strid med det evangelium som han har fått å forkynne (1Tim. 1,10-11). Påminnelsen til Timoteus er en påminnelse til kirkeledere til alle tider.