Bibelsyn i Bibel 2011

Av pastor, dr. Ragnar Andersen

 

Bibeloversettere gjør tolkningsvalg, og tolkningene vil være preget av hvordan de ser på Bibelen som Guds ord eller som menneskeord, og om de rekner med enhet og sammenheng eller motsigelser i Bibelen. Jeg mener at Bibel 2011 (heretter 2011) legger for lite vekt på å tolke innenfor troens ramme og å tolke Det gamle testamentet i sammenheng med Det nye testamentet. La oss sammenlikne med Norsk Bibel (NB) og se på noen bibelsteder.

2. Samuelsbok 23,3b-4

NB: ”Det skal være en hersker over menneskene, en rettferdig, en hersker i gudsfrykt. Han skal være lik morgenens lys når solen går opp, en morgen uten skyer, når gresset spirer fram av jorden ved solskinn og ved regn.” 2011: ”Den som styrer mennesker med rettferd, den som rår med gudsfrykt, er lik morgenlyset når solen går opp, en morgen med skyfri himmel; gjennom solskinn og regn lar det gresset gro fram fra jorden.” Det er unektelig forskjell på en profeti om en rettferdig hersker som skal være som det strålende morgenlyset, og en setning om at en rettferdig hersker er som dette lyset. Handler det om den ene – Kristus – eller om enhver rettferdig hersker? Tyder ikke den høgtidelige innledningen i v. 1-3a på at det er en Messias-profeti?

Jesaja 7,14

NB: ”Se, jomfruen skal bli med barn”, 2011: ”Se, den unge jenta skal bli med barn”. Riktignok er det ikke det vanlige ordet for jomfru (betula) som er brukt her, men et annet ord (alma) som betegner ei moden, ung kvinne. Men det er ei ugift kvinne. På arabisk og syrisk blir de tilsvarende orda aldri brukt om ei gift kvinne. I GT forekommer ordet bare på sju steder foruten i overskriften i Salme 46,1. Utenom Jes 7,14 er det disse stedene: 1Mos. 24,43 om en mulig brud til Isak; 2Mos. 2,8 om søstera til den vesle gutten Moses; Salme 68,26 om unge kvinner som slår på tromme i festtog; i Ordspr. 30,19 undrer vismannen seg over mannens veg til en ”alma”, og i Høys. 1,3 om unge jenter som elsker brudgommen, eller som liker han, som det står i 2011, og Høys. 6,8 skiller mellom dronninger, medhustruer og unge jenter. Og som professor Ivar P. Seierstad sa: "Ingen steder blir ordet brukt om en gift kvinne, men om unge piker som etter alle forutsetninger i et ærbart miljø er jomfruer.” Da jødene oversatte GT til gresk i Septuaginta, lenge før Jesu fødsel, oversatte de "alma" med det greske "parthenos", som betyr jomfru, både i 1Mos. 24,43 og i Jes. 7,14. Og i Matt. 1,22f er ordet i Jes. 7,14 sett som en forutsigelse av Jesu overnaturlige unnfangelse. Sammenhengen med oppfyllelsen er altså tydeligere i NB enn i 2011.

Jesaja 53,11

Jes. 53,11 handler om Messias. NB: ”Fordi hans sjel har hatt møye, skal han se det og mettes. Ved at de kjenner ham, skal den rettferdige, min tjener, rettferdiggjøre de mange, og deres misgjerninger skal han bære.” 2011: ”Etter sin nød skal han se lys, han skal mettes ved sin innsikt. Min rettferdige tjener skal gjøre de mange rettferdige, han har båret deres skyld.” Det taler relativt sterkt for å innføre objektet ”lys” at Qumran-funn og den greske oversettelsen Septuaginta her står sammen mot den såkalte masoretiske teksten, som vi har i Leningrad-kodexen. Men i denne sammenhengen er det noe annet vi er opptatt av. Hvordan skal vi tolke det hebraiske ”bedato”, det vil si ved hans kjennskap? Det kan tolkes på flere måter. I en slik genitivforbindelse er Herrens tjener, Messias, enten subjekt eller objekt for det som ligger i verbet å kjenne. Og det kan tas sammen med det foregående eller med det etterfølgende.

Tolkning 1: Tatt sammen med det foregående – Herrens rettferdige tjener skal mettes ved sitt kjennskap / sin innsikt. Herrens tjener er da subjekt. Med denne tolkningen går 2011 en egen veg. Det er unødvendig.

Tolkning 2: Tatt sammen med det etterfølgende – Ved sitt kjennskap / sin innsikt skal Herrens rettferdige tjener rettferdiggjøre de mange. Herrens tjener er også da subjekt. Denne tolkningen kunne forsvares med at han skjenker det troens kjennskap som vi blir rettferdiggjort ved.

Tolkning 3: Tatt sammen med det etterfølgende – Ved at de kjenner han, skal Herrens rettferdige tjener rettferdiggjøre de mange. Herrens tjener er da objekt (han). Slik oppfatter NB det. Det gir en naturlig direkte forbindelse mellom troen og rettferdiggjørelsen. Og slik forstått er Jes. 53,11 et nøkkelord om rettferdiggjørelsen ved troen. - Jesaja taler om den åndelige erkjennelsen som Den Hellige Ånd virker i oss, slik at jeg vet, er trygg på og ikke tviler på at Kristus er gitt for meg, sier Luther.

Jeremia 31,22b

NB: ”For Herren skaper noe nytt på jorden: En kvinne skal omslutte en mektig mann.” 2011: ”Nå skaper Herren noe nytt i landet, en kvinne skal verge en mann.” De siste orda i teksten kan forstås ”brudemystisk”, slik også NB’s oversettelse kan. 1930-oversettelsen har til og med fotnoter som tolker kvinnen som Israel og mannen som Herren. Men hva ligger i 2011? Jeg mener at 2011 velger en tolkning som både filologisk og ut fra sammenhengen er mindre sannsynlig.

Daniel 9,25

NB: ”Fra den tiden et ord går ut om å gjenreise og bygge Jerusalem, inntil en Salvet, en Fyrste, står fram, skal det gå sju uker og sekstito uker. Det skal igjen settes i stand” osv., 2011: ”Fra ordet gikk ut om at Jerusalem skal gjenreises og bygges opp igjen, og til det kommer en som er salvet, en fyrste, skal det gå sju uker, og i sekstito uker skal byen stå gjenreist” osv. - Skal den salvede fyrsten komme etter sekstini uker (NB) eller etter sju uker (2011)? Ei uke tolker vi her som sju år. NB legger da opp til å tolke fyrsten som Kristus, og sier også i en fotnote at fyrsten er Messias. 1930-oversettelsen er like tydelig på sin tolkning, både kapittelsammendrag og fotnote sier at fyrsten er Kristus. Men 2011 legger opp til å kunne tolke det om ypperstepresten.

Forkynneren 3,11

NB: ”Også evigheten har han lagt i deres hjerte”, 2011: ”Ja, alle tider har han lagt i menneskenes hjerte”. I boka ”Bibelen 3.0” vil bibeloversetter Anders Aschim forklare oversettelsesvalget med at det er lite som tyder på et håp som når ut over døden i Forkynneren. Men tar en da dette skriftet på alvor som Guds ord?

P. S. Les gjerne foredraget ”Vi sammenlikner Norsk Bibel og Bibel 2011” på fbb.nu eller home.labarnaleve.org/randersen/