Ragnar Andersens internettsider

 

Hvorfor lukter det så lite "kristenmannsblod" av regjeringen?

 

Av sokneprest Ragnar Andersen

 

 

Seksualundervisningsopplegget fra Statens helsetilsyn inngår i handlingsplan for å forebygge uønskede svangerskap, sies det fra kirkedepartementet. Videoene bør visstnok ikke ses før i 10. klasse, og CD-spillet kan kanskje tåles brukt ved helsestasjoner. Hva er dette for noe i et land som fører korset i sitt flagg og bekjenner seg til kristendommen i sin grunnlov? Minimale restriksjoner? Steiner for brød? Hvorfor lukter det ikke mer "kristenmannsblod" av pastor Bondeviks regjering?

 

I det etterkristne samfunnet stilles punktuelle følelsesmessige opplevelser i sentrum for seksuallivet. Og tilfredsstillelsen av kjødets lyst følges av sjelelig ensomhet og vemmelse. Jo mer den erotiske atferd utløses i fullstendig driftsbetonte handlinger, dess mer ligger den under for loven om tiltrekning og frastøtning. Viktig blir det annet kjønn, ikke den annen person, som bare blir et uskiftbart eksemplar. (I parentes bemerket: Den prostituerte er klokere enn Statens helsetilsyn, for hun har gjennomskuet det og holder i sin lidelse fast på det for sin selvaktelses skyld.) Sexpress og press til konformitet i meninger og moter følges derfor ad. Som alltid er det i første omgang kvinner og jenter som blir ofre for menns og gutters mangel på disiplin og ærbødighet. Dette er virkeligheten for mange ungdommer, men skolen har en motkulturell oppgave i å bidra til dannelse i dyp forstand.

 

Allerede forskjellen på dyrs og menneskers og på mannlig og kvinnelig seksualitet viser at den erotiske forening er en oppgave i et personlig fellesskap og aldri kan bli blott og bart en fysiologisk ting mellom partnere med et funksjonalt forhold til hverandre. Den som bare vil tilfredsstille seg selv, blir alltid skuffet. Menneskelig seksualitet er konstruert for en kjærlighet som søker den annens beste og derfor også tryggheten i et livslangt personalt fellesskap, kall det gjerne en hjertenes allianse. Dette lar seg overhodet ikke utprøve på forhånd ettersom denne trygge rammen da ikke finnes. Derimot må sexpresset på ungdommen dempes, og de voksne har størst ansvar. Den negative utviklingen har pågått lenge, og det er rett og slett behov for en snuoperasjon. "Jeg ber dere inderlig, dere Jerusalems døtre, ved gasellene eller ved hindene på marken, at dere ikke vekker og ikke egger kjærligheten før den selv vil!" sier bruden i Høysangen.

 

Det er så å si første bud i en god seksualpedagogikk at ikke noe forseres. Seksuallivets mysterium tremendum et fascinosum hører i egentlig forstand voksenverdenen til, men barn og ungdom merker dets skremmende og tiltrekkende kraft. Lykkes foreldre og lærere som oppdragere med oppgaven å lære de unge å takle spenningen fra de fysisk er modne til å bli foreldre, fram til de sosialt er rede til å stifte sin egen heim, har de også lagt et grunnlag for tilegnelse av holdninger som mann og kvinne i ekteskapet.

 

Etter det som er allminnelig kjent om undervisningsopplegget, bidrar det heller til å øke sexpresset enn til å fremme den motkultur som skolen er forpliktet på. Det er en dobbeltkommunikasjon fra samfunnet når seksualundervisning i og utenfor skolen motsier konfirmantundervisningen og skolens kristendomsundervisning. Tør statsråd Lilletun la det passere i tiende klasse og statsråd Høybråten tillate det på sitt område?

 

Prevensjon istedenfor moral er steiner for brød. Av minst to grunner.

 

For det ene forsømmer samfunnet å framholde at det seksuelle samlivet hører til innenfor ekteskapet, og at ungdommen blir spart for mange problem og vansker hvis de vil leve etter det. Med all den tragiske erfaring som finnes om og i kjølvannet av et løssluppent seksualliv, skulle sosialt ansvarlige mennesker erkjenne at bruddet med kristen seksualmoral var en samfunnsmessig ulykke.

 

For det andre tildekker samfunnet at det er en flytende grense mellom abort og prevensjon. Kommer dette fram i det omtalte undervisningsopplegget? Sannheten er jo at prevensjonsmidler som spiralene og p-pillene (ja, faktisk alle typer p-piller) virker eller kan virke som tidlig-abort-midler, dvs. at de lar befruktning finne sted, et nytt menneske blir skapt, men denne lille personen blir hindret i å feste seg i livmoren og fortsette sin vekst og utvikling der, dvs. at den dør. Ved regelmessig bruk av p-piller kan vi anslå antallet fosterdrap til 20 000 pr. år pr. 100 000 kvinner som bruker pillen, og ved spiral fem ganger så mange! Hva vil helseministeren gjøre med dette?

 

Sexpresset dempes ikke ved statlig tilskyndelse til hor. Ikke samleie, men kjærlighet må være samlivsundervisningens tema. Samleie er såre enkelt, kjærlighet såre vanskelig. En dikter har talt om "den fine, mandige ømhet, som verner den elskede kvinne mot henne selv og våker over hennes verdighet". Trafikkopplæring er som kjent noe annet enn å lære å trykke på gasspedalen!