Ragnar Andersens internettsider

 

15. SEPTEMBER 1994 - TO TUSEN ÅR ETTER KRISTI

FØDSEL ?

 

Av sokneprest Ragnar Andersen

 

 

Munken Dionysius Exiguus i Roma, som innførte vår tidsrekning i år 526, bereknet Jesu fødsel til 25. mars år 754 etterat Roma ble grunnlagt. Imidlertid var 25. desember allerede i lang tid feiret som Jesu fødsels fest, og slik det har fortsatt.. Etterhvert som den nye tidsrekningen kom i bruk, ble imidlertid år 754 etterat byen ble grunnlagt, ab urbe condita, som det heter på latin, reknet som år 1. Noe år 0 finnes ikke i vår tidsrekning.

 

Herodes

 

Men Dionysius må ha reknet feil. Herodes som var konge da Jesus ble født, døde våren 4 før vår tidsrekning. Før hans død brøt Maria og Josef med Jesus-barnet opp fra Betlehem og flyktet til Egypt fordi Herodes stod barnet etter livet. I praksis kan vi derfor rekne med år 5 som det senest tenkelige år for Jesu fødsel.

 

Kvirinius

 

Det tidligst tenkelige år kan bestemmes av Kvirinius' rolle i Midt-Østen. Vi er vant til å høre at han "var landshøvding i Syria". Men i den greske grunnteksten i juleevangeliet står det imidlertid ikke substantivet "landshøvding" (gresk: hegemon), men vi har en verbform: han ledet (hadde hegemoniet i) Syria. Det er grunn til å unngå oversettelsen "landshøvding", for ca. år 9 til år 4, og således i det mest aktuelle tidsrom, var først Saturninus og deretter Varus landshøvding i Syria. Kvirinius ble imidlertid formelt landshøvding i denne provinsen flere år senere. Derimot er det grunn til å rekne med at den samme Publius Sulpicius Kvirinius i en lang årrekke var den mest innflytelsesrike romer i provinsen Syria. Han skal ha vært en dyktig offiser og forretningsmann, og juleevangeliet forteller oss altså at han hadde en ledende funksjon i Romerrikets østlige del. At han "hadde kommandoen i Syria", er en mulig oversettelse. Det kan ha vært så tidlig som i år 12, det året han ble consul, som da blir det tidligst tenkelige år for Jesu fødsel.

 

Jesu alder

 

Døperen Johannes stod fram i keiser Tiberius' femtende regjeringsår, forteller Lukas, og dette ble antakelig reknet fra høsten 27 til høsten 28. Jesus begynte sin gjerning ikke så lenge etterat Johannes begynte sin, og han var da omkring tretti år gammel, forteller den samme evangelisten. Og selv om "omkring tretti år gammel" er et tøyelig uttrykk, leder det oss til å søke tidspunktet for Jesu fødsel i siste del av perioden fra 12 til 5 før vår tidsrekning. At oppholdet i Egypt til etter Herodes' død etter alt å dømme har vært kortvarig, trekker i samme retning.

 

Manntallet

 

Keiser Augustus reformerte administrasjonen i Romerriket. Her er mye vi ikke vet om gjennomføringen av skatteinnskrivinger, men trolig ble den første store innskriving påbegynt i år 10 eller 9 før vår tidsrekning, Det kan imidlertid ha tatt flere år å gjennomføre den. Kong Herodes skal være blitt degradert av keiser Augustus i år 8, og dette kan ha åpnet for at innskrivningen ble satt igang av Kvirinius også i Jødeland. Dette passer godt inn i bildet.

 

Betlehemstjernen

 

Betlehemstjernen kan naturligvis ha vært et overnaturlig fenomen som ingen astronomer kan tidfeste. Men det er også mulig å tenke seg at Gud brukte stjernehimmelen til å lede de vise menn gjennom deres egen tolkning av et naturlig, men spesielt astronomisk fenomen. Allerede på 1600-tallet fant Johannes Kepler ut at det kunne dreie seg om en sjelden sammenstilling mellom planetene Jupiter og Saturn. I vår tid har Wien-astronomen Konradin Ferrari d'Occhieppo levert et omfattende og sterkt forsvar for en slik oppfatning. (Sml. K. Ferrari d'Occhieppo: "Betlehemstjernen - hva var det som hendte?", Universitetsforlaget 1983.) Matteusevangeliet synes å inneholde astronomiske faguttrykk som beskriver Jupiters posisjoner slik babylonske astronomer måtte være opptatt av å registrere dem. Babylon var sete for den mest avanserte astronomi i datida, og de hadde visstnok forutbereknet den sjeldne planetkonjugasjonen i et par generasjoner. Noen slike astronomer kommer da til Jerusalem og sier at de har sett Messias' stjerne i dens oppgang. Det er grunn til å unngå oversettelsen "i Østen", selv om den i og for seg er fullt mulig, for det greske uttrykket kan nettopp være et faglig uttrykk for den akronyktiske oppgang, den siste synlige kveldsoppgang. Det kong Herodes spør nøye om, er antakelig derimot stjernens heliakiske oppgang, den første tilsynekomst ved daggry. Dette er to helt forskjellige tidspunkt (15. september og 15. mars år 7), slik at Herodes kan tro at barnet er et halvt år eldre. Når vismennene rettledet av profeten Mikas ord om Messias' komme drar sørover mot Betlehem, ser de Jupiter foran seg omtrent i den retningen de farer. Så beveger stjernen (planeten) seg fra vest mot øst, stanser opp med nokså jevne mellomrom, går litt tilbake og snur igjen. Det er da dette fenomenet vi hører om når evangelisten skriver at "den kom og ble stående". Kl. 20 lokal tid 12. november inntreffer nesten samtidig stillstand av Jupiter og Saturn i den vestlige del av dyrekretstegnet Fiskene. Det kan oppfattes som høgdepunktet av de sjeldne konjugasjonsfenomenene mellom disse to planetene som fant sted i år 7, og noe vismennene i alle år har sett fram til. Synsinntrykket blir forsterket av at Jupiter og Saturn står nær toppen av dyrekretslysets kjegle. Overveldet av glede konstaterer vismennene at fenomenet befinner seg over det stedet der Jesusbarnet er!

 

Jeg ser ikke en slik tolkning som noen søkt og tvunget bortforklaring av et under, men i likhet med K. Ferrari d'Occhieppo mener jeg at evangeliet selv innbyr til en astronomisk tolkning av fenomenet Betlehemstjernen. Derfor mener jeg også at vi med nokså stor sikkerhet kan gå ut fra at Jesus ble født i år 7 før vår tidsrekning.

 

Bekjennelse til Messias

 

Men hvordan kunne vismennene knytte Jupiter til Jesus og konjugasjonen med Saturn til hans fødsel?

 

Bibelen avviser astrologien, stjernetroen. Stjernedyrkelse er forbudt, og horoskop er nytteløst. Men fra sin astronomi og astrologi finner vismennene fra Babylon vegen til Jesus Kristus.I Babylonia var det et stort jødisk miljø. Og vismennene synes å være blitt overvunnet av det gammeltestamentlige vitnesbyrdet om Messias, den guddommelige frelseskongen i David ætt, som hele jorden skylder å bøye seg for. Så kan de ha tenkt at den store planeten Jupiter verken er Marduks stjerne som i babylonsk religion, eller Zevs' stjerne som i gresk religion, eller Augustus' stjerne som i romersk keiserdyrkelse, men Messias' stjerne. Slik kan de ha tenkt: Jupiter er Messias' stjerne. Videre kan de ha tenkt: Saturn er Israels stjerne. Dyrekretstegnet Fiskene symboliserer epokegjørende hendinger på jord. Den vestlige del av tegnet symboliserer Syria og Jødeland. Når de to planetene 12. november møtes i den vestlige del av dyrekretstegnet, må Israels guddommelige konge være født i Judea. En Kristus-bekjennelse i astrologiske klær. Ja, men de drog til Betlehem og fikk se. Det var ikke Jupiter, men det profetiske ord som var avgjørende for deres tro.

 

Når vi så må rekne med at vismennene ikke bare hadde vært astronomer og astrologer, men også prester som hadde dyrket Marduk, ser vi for oss en helomvending fra et utdøende babylonsk hedenskap til begeistret tro på Jesus som Gud, Herre og Messias!

 

Da stjernen gikk opp

 

Mens påsken og pinsen hadde røtter tilbake til gammeltestamentlig tid og var knyttet til bestemte tider på året, kom julefeiringen til etterhvert. Fødselsdager var en ikke så opptatt av. Og det er grunn til å rekne med at valget av 25. desember som fest for Jesu fødsel helt og holdent er bestemt av ønsket om å kristne markeringen av vintersolverv. Jesus Kristus er den uovervinnelige sol, som har gjestet en mørk og nødstedt jord. Vi vet at 25. desember ble reknet som Kristi fødselsdag så tidlig som i år 336. Men går vi tilbake til beretningen i Matteusevangeliet, finner vi at vismennene, har brutt opp etterat de har observert et bestemt fenomen. Dette er sannsynligvis Jupiters siste akronyktiske oppgang felles med Saturn om kvelden den 15. september. De kan ha trengt tida fram til første del av november på en reise på kanskje 110 mil. Det ser av beretningen ut til at Maria og Josef med Jesusbarnet har hatt et lengre opphold i Betlehem og har skiftet stallen med et hus. Det er ikke urimelig å tenke at Jesus er rundt to måneder når vismennene kommer. Selv om vi langt fra kan si en dato sikkert, synes 15. september år 7 før vår tidsrekning (år 747 ab urbe condita) å være den mest sannsynlige datoen for Jesu fødsel. I år er to tusen år gått.

 

2 000 år

 

Jeg forventer ikke at vi skal flytte julefesten på grunn av en hypotese om 15. september. Men en kan godt løfte øynene mot stjernehimmelen denne høstkvelden to tusen år senere og tenke at det var samme natt mørket revnet over Betlehemsmarken og englebudskapet om Frelserens fødsel lød for hyrdene. I likhet med dem og i likhet med vismennene kan en la seg gripe av mysteriet, "tilbe ham, Guds under vår Herre Krist" og gi han troens gull, bønnens røkelse og tjenestens myrra. Evangelistene rekner Jesu fødsel etter Augustus', Kvirinius' og Herodes' tid. Disse tre er borte og stort sett glemt. Nå rekner vi deres livstid etter tida for Kristi fødsel. Men den kristne menighet sanner sin Frelsers løfte om å være med sine alle dager inntil verdens ende.